Det er to måter å tjene penger på i Norge. Det ene er å være ansatt i en bedrift og heve lønn, det andre er å drive egen bedrift. Det er stor forskjell på de to.
Som ansatt har du rettigheter. Rettigheter rettet mot samfunnet og rettigheter rettet mot din arbeidsgiver. Som ansatt har du rett til lønn, rett til et godt arbeidsmiljø, rett til sykepenger om du er syk, rett til pensjon når du blir gammel, beskyttelse mot usaklig oppsigelse etc. Mange av disse rettighetene utøves av din arbeidsgiver på grunnlag av lover og regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet. De er opparbeidet gjennom lang tid og skaper trygghet og forutsigbarhet for den ansatte.
Å starte egen bedrift vil si at du blir din egen arbeidsgiver. Alle dine rettigheter blir derfor rettet mot deg selv. Du må altså sørge for deg selv, det vi kaller å «drive for egen regning og risiko». Dette ansvaret er helt åpent om du driver et selskap med «personlig ansvar», noe mere regulert om du driver et «ansvarlig selskap».
Du må alltid holde det du lover. Det skaper tillitt og trygghet, de to kanskje viktigste verdiene i enhver bedrift.
– Morten Berger
Som privatperson er du også som regel forbruker. Forbrukere har rettigheter gjennom lover om forbrukervern. Disse rettighetene gir beskyttelse mot de som vil selge deg noe. Det gir deg rett til å være naiv, å tro på det selgeren og reklamen sier, og mot å angre deg eller returnere varen om du ikke vil ha den, eller det er feil på den.
Når du starter bedrift er det DU som blir selgeren, og dine kunder (ofte forbrukeren) har rettigheter mot deg som selger. Du har altså et juridisk og moralsk ansvar overfor kunden at den varen eller tjenesten du leverer er innenfor lover og regler og oppfyller alle de krav som kunden kan forvente, eller som du sier han kan forvente.
Når du starter bedrift forventer alle, myndigheter, kunder, leverandører, ansatte etc, at du kjenner til og følger alle over, forskrifter, bestemmelser etc. som gjelder for din bransje. Om du blir stilt til ansvar for dette er det ingen unnskyldning å si at «jeg visste ikke» eller «forsto ikke», du plikter å vite.
Dette er det viktig å være klar over og ha i bakhodet når iveren etter å oppfylle «drømmen» drar tankene bort fra realitetene og konsekvensene.